12-åring tar ansvar for sin syke venninne

To småjenter slippes inn gjennom porten på senteret vårt i Lira. Den største ber forsiktig om hjelp til den minste, og våre folk får høre enda en dramatisk beretning.

TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD

 

De to er også skolevenninner. Den eldste av dem er 12 år og hun som trenger hjelp er10 år. Fysioterapeut Emoru Lamech spør forsiktig etter veslejentas foreldre. Venninnen fører ordet og forklarer at 10-åringen i realiteten er foreldreløs, det vil si de gir blaffen i barnet sitt på grunn av skaden.

Jenta har fått en stygg infeksjon i foten, og på grunn av denne skaden er foreldrene mest innstilt å bare la jenta dø. Lamech forklarer at bakteriene etter hvert vil spise seg inn mot beinet og svekke hele leggen hvis hun ikke kommer til behandling ganske omgående.

Eneste slektning som venninnen kjenner til, er en gammel farfar i en annen by. Han er i praksis ute av stand til hjelpe barnebarnet. Og derfor fant den oppvakte 12-åringen ut at Lira Rehabilitation Centre var et sted å spørre etter mulig hjelp.

De to nabojentene er to av mange som kommer til senteret på dagene når man tar imot dagpasienter. Systemet er slik at de som har råd betaler for seg, resten behandles mer eller mindre gratis. I denne jevne strøm av besøkende møter vi Joyce (34). Og brått blir bildet av omsorg snudd på hodet. Moren Debril følger henne til hver eneste behandling.

To ideelle europeiske organisasjoner har funnet hverandre og jobber mot et felles mål, et bedre liv for en svært utsatt gruppe i Uganda.

Faren sykler flere mil for gi sønnen behandling på Lira RehabFaren sykler flere mil for gi sønnen behandling på Lira Rehab

I landsbyene registrerer vi et endret syn på vold i familiene. Når noen overskrider grensene, blir de snakket til rette av landsbyens egne. Våre folk noterer også økende interesse fra voksne for å lære å regne og lese, og det konkurreres nå iherdig på sparing landsbyene i mellom. Flere innser at det er smart å tenke fremover med tanke på grisehold eller birøkt, og kvinner involveres sterkere og håndterer finansene i familier og sparekasser.

Parallelt med dette skolerer vi de voksne i lesing og regning. Vi prøver å lære dem å drive butikk slik at farmerne ikke skal bli lurt når de skal selge varene og handle fôr. I voksenopplæringen inngår også samtaler om AIDS, familievold og barnas rettigheter.

Uganda nærmer seg raskt 38 mill. innbyggere, den nest raskeste befolkningsvekst i verden. 38 prosent av alle barn er kronisk underernært/feilernært. Bedre mat og sikrere matforsyning vil gi en enorm helsegevinst.

70 prosent av den arbeidsføre befolkningen er sysselsatt i jordbruket. Jordbruket står for over 20 prosent av Ugandas BNP, men mye går tapt fordi avlingene ikke blir tatt skikkelig vare på. Matmangel og feilernæring er et så alvorlig problem at landets myndigheter helt opp til presidentnivå engasjerer seg. Adina Farm har etablert et godt samarbeid med lokale landbruksyndigheter.

– Nå kan hun løfte nakken, forklarer han og ser ned på et par runde barneøyne som følger med raslingen fra kulerammen. Mamma Barbara smiler og ser at datterens muskler styrkes for hver måned. Snart kan Gracius ta sine første steg.