Barbara er et svært oppegående eksempel på hvilke kvaliteter som bor i de funksjonshemmede barna som kommer til senteret i Lira. Etter yrkesskolen åpnet hun frisørsalong.
Driftige Barbara skaper seg sitt eget levebrød
TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD
Jevn strøm av kunder i den lille salongen. En stolt mor Betty på besøk i salongen.Jevn strøm av kunder i den lille salongen. En stolt mor Betty på besøk i salongen.
Vi klemmer oss inn i den knøttlille salongen som Barbara Akech (16) driver sammen med en venninne. Veggene er dekket med bilder av alle de varianter av frisyrer afrikanske kvinner kan tenkes å spørre etter. Centimeter for centimeter fletter Barbara fram en av variantene på kunden i stolen. Håndlaget avslører at hun kan håndverket.
Håndverker som kan håndverket.Håndverker som kan håndverket.
Det er ikke mange år siden den fingernemme jenta kom til Lira Rehabilitation Centre ille plaget av osteomyelitt. Infeksjonen hadde fått godt tak i ene foten, men en klok familie tok affære og våre dyktige fysioterapeuter fikk henne til behandling i tide.
Moren hennes – Betty, stikker innom salongen mens vi er der, og Betty er synlig stolt av datteren. Moren vet at den nevenyttige datteren i verste fall kunne ha manglet en fot, eller en vært en hjelpeløs person som ikke kunne bidra med noe i familien, leve som et mobbeobjekt i landsbyen.
Barbara sa ja da våre sosialarbeidere under oppholdet i Lira foreslo yrkesskole, og nå deler hun en liten salong og apparater med en kollega. Det er kunder nok til dem begge, og viktigst – Barbara står på egne bein, har skapt sin egen arbeidsplass. Adina Stiftelsen ser at det gir resultat å stimulere unge til å gjennomføre yrkesskolen. Og ifølge våre sosialarbeidere er jenter som har et yrke, ikke så utsatte for å bli giftet bort for tidlig mot sin vilje.
I øyeblikket er fem av «våre barn» i ferd med å ta fagbrev på ulike felt på den yrkesskolen vi samarbeider med. Flere vil utdanne seg til skreddere. Når siste eksamen er avlagt, skaffer vi dem en symaskin av det slaget som drives med muskelkraft. Årlig har vi rundt 15 ungdommer innom yrkesskolen.
Vi hilser på en meget motivert gjeng på yrkesskolen. Jentene og guttene kommer fra ulike landsbyer til dels langt unna og må derfor bo på internatet her. Når grunnutdanningen i søm er unnagjort, velger de å spesialisere seg, bli best på et eller annet felt. Spesialisering er ifølge læreren den sikreste veien til økonomisk suksess.
Ungdommer som tjener egne penger har status i landsbyen, men statusen er ifølge våre sosialarbeidere en miks av at landsbyfolk vet at disse behersker et bestemt felt – og selvsagt pengene.
