AFU Bakgrunn
Vi legger vekt på følgende: Rehabilitering, reintegrering, utdanning, barnevern, organisasjonsutvikling og sosial læring. Resultater og tilbakemeldinger fra foreldrene de første driftsårene viser at vi er på rett kurs.
LOKALT ANSATTE. Alle ansatte i Adina Foundation Uganda er lokalt ansatte med høy kompetanse innenfor sine fagfelt. I tillegg er de lokale lederne der barna kommer fra veldig involvert i prosjektet. De har besøkt senteret flere ganger, deltatt i opplæringen av foreldrene, og de hjelper til med å informere foreldrene underveis. Dette er viktig. Uten engasjement og støtte fra lokale ledere, er det vanskelig å skape en varig holdningsendring i samfunnet. I tillegg er det et spørsmål om tillit – titusener av barn er blitt bortført av LRA i Nord-Uganda i årene med borgerkrig. I tillegg forsvinner barn som blir ofret eller lemlestet. Foreldre er derfor, med rette, skeptiske til ukjente mennesker.
HELHETLIG BEHANDLING. De første 20 barna kom til oss i februar 2010. I år er rundt 75 funksjonshemmede barn er innom senteret. De kommer fra to kommuner i Lira District (fylke). Barna tilbys et helhetlig behandlingstilbud bestående av fysioterapi, operasjoner, undervisning, psykososial trening og støtte, samt mye sang, dans og lek. I tråd med dette har Stiftelsen medvirket til å gjøre flere av distriktets skoler tilgjengelige for rullestolbrukere.
KREVENDE MOTTO. Etter tre måneder på senteret reiser barna hjem. Der venter foreldre/foresatte som er blitt kurset og organisert i støttegrupper. Sammen med våre sosialarbeidere har de snakket mye om utfordringene rundt det å ha et funksjonshemmet barn, og om barnas videre muligheter. Mottoet er ”Disability is not Inability”. Fysioterapeutene har lært foreldrene øvelser de kan utføre med barna for å fortsette deres fremgang. Vår økonomiansvarlige i Lira har gitt foreldrene innføring i enkle prinsipper for forretningsdrift siden de nå får muligheten til å starte enkle inntektsbringende aktiviteter basert på mikrofinansprinsippet. Forutsetningen for dette er imidlertid at foreldrene forplikter seg til å la sine funksjonshemmede barn gå på skole og delta i samfunnslivet. Foreldrene må også delta i støttegruppene som er opprettet.
SOSIAL LÆRING. Foreldrene uttrykker stor takknemlighet for mulighetene de har fått og fremgangen de ser hos barna, samtidig som våre medarbeidere ser at barnas status i familiene endres. Mange foreldre har levd med en stor sorg fordi de vet at de har vanskjøttet sine barn. De har hatt lite mat, de svakeste har ikke fått det de trengte og familiene har måttet klare seg under svært vanskelige forhold. Dette har ført til at de ved enkelte korsveier har måttet gjøre noen vonde valg. Men som en far uttrykte det: » Det er litt rart. Det barnet vi trodde skulle være en belastning for oss hele livet – er nå blitt den som hjelper familien. Tusen takk Adina Foundation.» Foreldrene oppdager etter hvert at når mange går sammen og danner interessegrupper, styrker dette de involverte familienes posisjon i lokalsamfunnet. Slik blir vårt engasjement også verdifull for sosial læring.
SAMHANDLING. Hjelp-til-selvhjelp-prinsippet er Adinas rettesnor i vår samhandling med familiene. Vi mener vi er på god vei til å nå målene som er å gi barn og unge et startgrunnlag som setter dem i stand til å bedre sine levekår. Samtidig gir vi deres familier et nytt fundament, så sant de evner å forvalter de nye muligheter som nå åpner seg gjennom vårt Piggery Project.
Stiftelsen er hele veien svært bevisst på å bygge opp et lokalt nettverk gjennom en konstruktiv dialog med distriktets myndigheter og institusjoner. Dermed overføres og ivaretas relevant kompetanse på dette feltet slik at Lira Rehabilitation Centre etterhvert vil kunne drives av og med lokale krefter og finansiering gjennom Adina Foundation Uganda.
BORGERKRIGENS OFRE. Vi har dekning for å hevde at vi er på vei mot målene når senteret på to år har behandlet over 180 barn. Innen 2019 skal vi ha hjulpet minst 600 barn. Vi tar hånd om en gruppe som er blitt avskrevet fra samfunnet. Funksjonshemmede barn befinner tradisjonelt nederst på rangstigen i det ugandiske samfunn. Det er fantastisk å være vitne til forvandligen som skjer med dem under oppholdet på senteret. Gjennom intensiv fysioterapi har flere lært seg å gå. Barn som var ustø på grunn av diverse muskelproblemer, løper rundt som om de aldri har gjort annet. Gjennom gode samarbeidspartnere i Uganda har noen fått utført enkle operasjoner.