To verdener møttes da en gruppe fra Nordahl Grieg videregående skole reiste til Romania for å drøfte innholdet i begrepet demokrati med jevnaldrende rumenere.
Fana-ungdommer bygger broer i Romania
TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD
Romania og Norge er demokratier, men der slutter stort sett likhetene. Norge ligger i øverste sjikt på de fleste målinger som forteller om innbyggernes velstand og lykke. Romania er det fattigste landet i EU-familien, og Oltenia-regionen som ungdommene besøkte, den fattigste i Romania.
Fanaungdommene utgjorde halvparten av deltakerne i Prosjekt DemocraTech Erasmus +/Aktiv Ungdom. Opplegget er finansiert med midler i fra EU, og Adina Stiftelsen i Bergen var ansvarlig for gjennomføringen. Det spesielle navnet skyldes at den andre halvparten av delegasjonen på 16 norske ungdommer lærte sine rumenske jevnaldrende å bygge og programmere små roboter.
– Det var ganske sterkt for de norske ungdommene å møte noen av dem som de opp gjennom årene har støttet gjennom sine mange skoleaksjoner på. Flere av dem som har fått en håndsrekning fra dem til skolepenger eller bussbillett, studerer medisin, jus, IT eller tekniske fag, forteller Hilde Sandnes, daglig leder i Adina Stiftelsen i Bergen.
– Turen hjem til Alexandru gjorde inntrykk, sier Emil Torvik Griffiths (16). Alexandru Dumitru Olaru bor i en typisk rumensk landsby et stykke utenfor storbyen Craiova. – Det er store forskjeller på byen og landsbygda. Craiova er som en norsk by, men bildet av Romania endret når vi kom ut på landsbygda.
– To av dem vi besøkte hadde sitt eget rom, men en tredje måtte dele med resten av familien. Vi lærte vel at mye vi tar for gitt i Norge ikke finnes i en rumensk landsby, at det vi vil kalle et problem strengt ikke bør være det når vi sammenligner oss med dem vi arbeidet sammen med i prosjektet, sier Emil som går i vg1 på Nordahl Grieg vgs.
Emil erfarte at rumenerne var mindre vant til åpenhet enn sine norske jevnaldrende, men dette endret seg etter hvert. – De fortalte at de ville skaffe seg en skikkelig utdannelse, at de så på det som en suksessfaktor for å komme seg ut av fattigdommen. Og alle ville ha endinger i samfunnet, sier Emil.
Det er mye politisk uro i demokratiet Romania. Det kan vel tenkes at noen av disse en dag skal ta over politisk styring lokalet eller nasjonalt. Gruppen fikk med seg norske impulser gjennom grundige diskusjoner rundt både menneskerettigheter, barnekonvensjonen, likeverd og rett utdannelse og rett til å bestemme over egne liv.
Demokratigruppen og robotgruppen måtte samarbeide tett for å finne gode løsninger enten det når var å bygge og programmere rullende roboter av legoklosser, eller diskutere seg gjennom det mangfoldige begrep demokrati. De norske ungdommene fikk med selvsyn innblikk i store ulikheter, men erfarte også at det finnes veldige mange likheter, uansett startposisjon og nasjonalitet.
Hilde Sandnes synes det er fantastisk at EU gir de unge denne muligheten til det hun definerer som brobygging som skal stimulere de unge til å bli aktive samfunnsborgere.
– Vi har nok fått et litt spesielt inntrykk av rumenere her i Bergen, men kunnskap bygger toleranse. De rumenske jentene i prosjektet vil starte en gruppe der de vil bevisstgjøre unge jenter før de skal ta avgjørende valg i livet, for eksempel hvor viktig det er å fullføre skolen, sier Hilde Sandnes.
Det er tredje gangen Adina Stiftelsen kjører et EU-finansiert opplegg. 16 ungdommer og fire voksne ledere gjennomførte det syv dager lange opplegget. I den norske delegasjonen var det også elever fra Danielsen ungdomsskole, Framnes videregående, Åstveit ungdomsskole, Knarvik videregående og Bjørgvin Montessoriskole.
