Kvinner fra landsbyen Ayami er blitt skiftarbeidere på Adina Farm, og arbeidstakere med «lønningspose» er sjeldent i landsbyene ute i bushen.
Landsbykvinner blir skiftarbeidere
TEKST: MAGNE REIGSTAD FOTO: MORVEN MUILJWIK
Kvinnene går i turnus med to og to på skift. Familiegruppe Ayami driver nå gården vår under ledelse av Finance Manager på Lira Rehabilitation Centre. Damene jobber der to uker om gangen og bor på gården, og de blir kjørt til og fra av våre folk. De lager mat, er ansvarlige for renhold, står for fôring av griser og betales en lokalt tilpasset lønn.
Kvinnene blir rollemodeller samtidig som landsbyen moderniserer seg, og Adina Stiftelsen bygger opp tillit både hos lokalbefolkningen og lokale myndigheter. Alle ser at vår helhetstenkning er en god utviklingsmodell.
Adina Farm driver med griseoppdrett, og å ta vare på rundt 80 dyr stiller spesielle krav til våre medarbeidere. Kvinnene er opptrent i biosecurity, og de er innforstått med at Adina Farm tar dyrehelse alvorlig. Derfor samarbeider våre folk tett med vår faste veterinærer. Sammenlagt er dette kunnskapsoverføring om moderne landbruk via praktisk arbeid.
Kvinnene snakker ikke engelsk, men vaktmannen på gården fungerer som oversetter. Vakten bor på farmen og han hjelper damene med det tunge fysiske arbeidet. Arbeidslagene er også ansvarlige for dyrkingen av diverse grønnsaker som litt løk, kål, erter og vi har noen banantrær. Dette gir oss produkter å selge, og bøndene lærer å dyrke mer variert mat og produkter de kan tilby på det lokale marked.
Hovedsakelig dyrkes det nå ingefær på gården. Vi har 140 «hull» som hvert kan gi opptil 80 kg ingefær. Det tar litt mer enn et halvt år før vi kan hente ferdig avling opp fra jordhullene. Ingefær er en etterspurt vare.
Vi bruker også møllen på gården til å male mais til maismel som da delvis brukes til dyrefôr og delvis selges til markedet som menneskeføde (posho). Dette opplegget bidrar også til å øke forståelsen for hele verdikjeden, entreprenørskap og markedstenkning.
Farmen lærer småbønder å tenke nytt og Å produsere mat også for salg på nærmarkedet, ikke bare tenke på dagen i dag og mat nok til egen familie. Inntektene fra de produkter man selv ikke trenger, skal sikre familien inntekter og barna skolegang. Og Uganda produserer for lite mat. Jordbruket sysselsetter oppunder 70 prosent av landets befolkning og er dermed avgjørende for å skaffe nye generasjoner en levevei og noe å leve av.
Hvis flere bønder og deres familier overbevises om at de kan tjene greie penger på småskalajordbruk, kan flere unge bli værende i distriktene og selv sikre sin levestandard. Men mennesker uten framtidsutsikter, har gjennom alle tider søkt til storbyene, og noen kaster seg på migrasjonsbølgen.
