Kompisene Alin og Gheorghe ble kjent med hverandre da de var frivillige på et Adina-marked. Vennskapet som ble etablert i unge år i Craiova, har kommet vel med i studietiden. De har lagt bak seg en tung start og studerer nå IT og medisin.
Gode kompiser støtter alltid hverandre
TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD
– Vi hadde ikke kommet dit vi er i dag uten det puff og den støtte vi fikk fra Adina Stiftelsen, understreker Alin Ciuca og Gheorghe Madalin. Den første studerer medisin, den andre IT. Begge er sikre på at de skal tjene gode penger når studietiden er omme. Kompisene har vært med i våre utdanningsprogram, og har bevist at det er smart å hjelpe folk der de bor.
NYSGJERRIG. Gheorghe stortrives med IT-fagene og hans mål er å bli en dyktig programmerer. – Jeg var en svært nysgjerrig gutt som hele tiden ville vite mye. Heldigvis var læreren en type som ga oss mye mer enn han var forpliktet til, minnes Gheorghe som ble oppfordret til å studere matematikk.
Men familien hadde knapt med midler og derfor ble han koblet sammen med Adinas folk i Craiova. Han inngikk en avtale og fikk hjelp til å fortsette på skoleveien. Unge Madalin hadde nøysomhet med som ballast hjemmefra og greide i denne perioden å spare nok til en gitar.
MUSIKK VIKTIG. – Vi trenger alle noe som gir næring til drømmene. Gitaren stimulerte læringen, og musikken har utviklet seg til en hobby. Jeg var faktisk en veldig innadvendt person i yngre år, forteller en pratelysten Gheorghe.
Gheorghe kommer fra en landsby fire mil utenfor Craiova. I helgene tar han toget hjem til gutteværelset der han trimmer hjernen med et puslespill han fikk i gave fra kjæresten. I sin tid levde familien hans greit med en far som jobbet på lokomotivfabrikken i storbyen. Så ble fabrikken nedlagt og det floket seg til for familien. Derfor var det lite pengehjelp å hente hjemme i vanskelige ungdomsår, men han roser mor og far for at de hele tiden har støttet hans veivalg.
FORELDRELØS. Kompisen hans Alin Ciuca, har knapt kjent sine biologiske foreldre. Alin bodde på barnehjem fram til han var tre år. Der ble han hentet av et ektepar. De ville gjerne adoptere Alin, men den rumenske papirmøllen arbeidet langsomt fram til gutten fylte 16 år. Da alt lot til å ordne seg, døde mannen og enken fikk ikke adoptere gutten som hadde bodd hos henne i 13 år.
Så fulgte konfliktfylte ungdomsår med en «reservemor» som nå var midt i femtiårene. Alin brøt med henne og ble tatt hånd om av barnevernet fram til han fylte 18. Via barnevernet kom han også i kontakt med Adina Stiftelsen.
DYPT NEDE. Studieveien startet krokete for Alin som nå studerer medisin. – Jeg var rett og slett dypt nede. Mor sa jeg var for dum til å studere da jeg startet på IT-faget, og det funket dårlig. Jeg visste verken ut eller inn og ville ta mitt eget liv, forteller han.
Adina og barnevernet motiverte Alin til å studere videre – men nå ble det medisin. Systemet i Romania er slik at hvis du kjører studiet via Internett, er dette rimeligere og dermed økonomisk mulig for Alin. Nå henger han over medisinbøkene på tredje året.
STØTTESPILLERNE. Kompisen Madalin hjalp ham gjennom krisene og med å sortere ut mål og de eksamener han måtte gjennom. – Og Adinas folk hadde tid til å lytte når jeg trengte noen å snakke med, sier Alin. Han har også gjenopprettet kontakten med moren (60) og stesøsteren (40) som har støttet ham i alle kriser.
I Romania er det blitt en nasjonal utfordring at unge skarpe hoder søker lukrative beitemarker i utlandet. Madalin er klar på at han blir værende i landet, men kanskje med en kort periode ute. Alin sier det slik: – Hvis jeg skal bli en virkelig god lege, er det begrensede muligheter i Romania. Derfor vil jeg dra ut, men jeg skal tilbake.
