Heftige klemmer og umiddelbar kontakt med barna. Dette er det som møter de frivillige som gjør jobben i News Start-opplegget i Romania.
TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD
Vi slår følge Mona Nicolae og Adriana Cicoare som skal besøke familien Gainaru. Familien bor i en landsby noen mil utenfor Craiova. Mor er ventende med sitt åttende barn. Eldste gutten i flokken er 16 år og går på videregående. Minstebarnet må henge med mor på armen enda noen måneder. Far har litt arbeid innimellom, og familiens eksistensgrunnlag er i realiteten sosiale ytelser.
Forfallent. De har en hage rundt huset med plass til en grisebinge og de dyrker litt grønnsaker til eget bruk. Huset er de bor i er hva nordmenn vil betegne som forfallent og det samme er uthusene. Skrot og rot over alt og store stabler med vinterved. Det er lett å forstå at det er høytid for de minste ungene når Mona og Adriana fra New Start-programmet kommer på besøk.
Enkelt verktøy. De to frivillige er kurset av folk fra Kirkens Bymisjon og våre folk i Fundatia Adina Stiftelsen i Craiova. Opplegget er finansiert med EØS-midler. Mona o Adriana har med seg enkelt «verktøy», en bok å lese fra og bla i, en kortstokk, et puslespill og lysten til å leke med barna. Barna får full oppmerksomhet på sine premisser i to heftige timer.
Selfie. Det leses og knipses selfie med Monas mobiltelefon, på mange måter en helt alminnelig ettermiddag i familier med en normal familiesituasjon og verdige boforhold. Det er konkurranse mellom søstrene Aurelia og Roddica på leseferdigheter, og som hvem legger puslespillet raskest. Aurelia er forøvrig en kløpper i matematikk.
Selfie. Det leses og knipses selfie med Monas mobiltelefon, på mange måter en helt alminnelig ettermiddag i familier med en normal familiesituasjon og verdige boforhold. Det er konkurranse mellom søstrene Aurelia og Roddica på leseferdigheter, og som hvem legger puslespillet raskest. Aurelia er forøvrig en kløpper i matematikk.
Helt topp. Mor og far fryder seg med småjentene, og de synes det er topp å få besøk fra New Start-kvinnene. De betrakter ikke dette som innblanding i familiens «indre anliggender». Foreldrene vet med seg selv at det er sjelden de har tid til å ta seg av barna på denne måten, og de ser at dette stimulerer barna. Det er dessverre slik at i de fattigste familiene har hver dag nok med seg selv.
Inntrengere. Vi føler oss som inntrengere, men blir tatt vel i mot. Det er så fattigslig rundt oss at det ikke er til å begripe at mennesker kan leve slik, at barn må vokse opp i slike hus og omgivelser. Vinterstid fyrer de i de små rommene, mens det om sommeren er mer enn varmt nok, og godt å søke skygge under det falleferdige taket foran inngangsdøren.
