Norad har innvilget oss en ramme på 2.160.000 kroner i for driften i Uganda i perioden 2017-2019. En solid anerkjennelse av vårt arbeid for de funksjonshemmede og de ideer vi bygger på for å utvikle det sivile samfunn. Men Norad-støtten rekker dessverre ikke til alt så vi trenger med videre hver eneste norske fadder og sponsor.
TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD
POENGFANGST. I 2016 rehabiliterte vi 175 funksjonshemmede barn på senteret vårt i Lira, og dette arbeidet må fortsette for behovet for videre innsats etter samme spor er foruroligende stort. Dette har våre folk kartlagt gjennom utallige besøk ute i bushen. Vi trenger både private givere og statlige bistandsmidler for å kunne gjøre jobben. Adina kalles på folkemunne for «Giganten» blant hjelpeorganisasjonene, men folkets tillit og gode resultat alene er ikke nok til å utløse tilskudd fra Norad. De gir de enkelte søkerne poeng på ulike felt, og i år nådde Adina Stiftelsen opp i 76 – den magiske grensen for å få del i de statlige bistandskronene.
VEIVALGENE. Adina Stiftelsens veivalg i Nord-Uganda er i pakt med de politiske signaler den blå-blå regjeringen har sendt ut ved flere korsveier. Vi henter ut fra landsbyene de aller svakeste – de funksjonshemmede som familiene knapt vil vedkjenne seg. Barna blir utredet og operert, og etter opptreningen kan de reise hjem fra Lira Rehabilitation Centre som funksjonsfriske. I vårt opplegg er det ingen fordyrende mellomledd. Pengene fra Norge går til å lønne våre fysioterapeuter og sosialarbeidere som arbeider med våre barn, og vi kjøper operasjoner direkte hos CoRSU-klinikken i Kampala.
SKOLEGANG. Regjeringen – og ikke minst statsminister Erna Solberg, legger stor vekt på barns utdannelse. Vi følger lojalt opp barna med skolegang, men utdannelse er så mangt i utkantene i Uganda. Vi tilstreber gode læremiljø i våre lokaler på senteret og i landsbyskolene der «våre» barn er elever. Adina vektlegger dette fordi vi vet at kvaliteten på skolegangen i Uganda er så variabel at det bekymrer landets øverste politiske ledelse.
HELHETSTANKEN. Matmangel, dramatisk befolkningsvekst og voksende arbeidsledighet – dette er tre av de tyngste utfordringene Uganda møter, foruten en ødeleggende korrupsjonen. Adina Stiftelsen bygger opp et lite mønsterbruk der vi lærer småbøndene å produsere produkter som er både viktige i kostholdet og etterspurte lokalt. Produksjon av matvarer og handel er derfor gode byggesteiner når det skal skapes arbeidsplasser og det sivile samfunn moderniseres.
BROBYGGERNE. De rehabiliterte barna og deres familier blir brobyggere mellom en gammel landsbykultur og et nytt tankesett i Nord-Uganda. I tillegg hyrer vi inn lokal arbeidskraft til driften av farmen. Landsbykvinner som reiser på jobb til lønnet arbeide, er en anske dramatisk omveltning i disse samfunnene. Det er kvinnene som tar den nye tid kjappest.
BESTILLINGEN. Flere norske underbruk av store globale bistandsorganisasjoner nådde ikke opp i årets Norad-tildeling, men ikke uventet gikk de største beløpene til de store aktørene. Adina vil for inneværende budsjettår få tildelt 720.000 kroner. Omfanget av norsk bistand vil alltid være gjenstand for debatt og fortløpende vurderinger. Det har de siste årene vært et uttalt politisk mål at antall bistandsmottakere – det vil si både land og organisasjoner, skal reduseres. «Bestillingen» fra politikerne ble effektuert i år og vi kom akkurat med.
