Teatergruppe og sparekasse i Toms landsby

Tom Ongom er en av våre dyktigste «påvirkningsagenter». Han overbeviser folk om at det er best å bygge på Adinas helhetstanke når landsbyens deres skal moderniseres.

TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD

 

Tom er 42 år gammel og far til åtte. Han kom i kontakt med senteret vårt i Lira da sønnen Emmanuel fikk behandling hos oss. I dag er Emmanuel en fullt førlig ungdom på 16 år og satser på yrkesskole med bygg og konstruksjon som fag. Foreldrene var i sin tid bekymret for sønnen, ville han kunne bli gift når han var å regne som funksjonshemmet, hvordan ville en kvinne se på ham?

Tom utstråler naturlig autoritet, og er frivillig koordinator for landsbyens familiegruppe. Han engasjerer seg fordi han vil betale tilbake det Adina har gitt ham i form av en friskmeldt sønn. Landsbyen teller 35 husstander, og det bor 15 funksjonshemmede barn her. Sammen med våre folk forklarer Tom for innbyggerne at barn som sliter med et handikap både kan og skal hjelpes. Toms egen sønn er blitt en rollemodell i en kultur der eksempelets makt er stor.

Tom og konen Lucy vil at alle barna skal gå på skole og begge står på for å skaffe nok skolepenger. De høster fra et mangfoldig åkerland, fra 12 bikuber og har fisk i et par dammer like utenfor landsbyen. Foreldrene jobber hardt, men ser ikke for seg barna som arbeidskraft på familiegården. Barna hjelper til, men de skal ikke være gratis arbeidskraft for familien. – Skikkelig utdannelse gir større muligheter for godt arbeid, mener familiefaren.

Våre feltarbeidere er ofte på besøk i denne familiegruppen, og de ser at Toms landsby er blitt et solid eksempel på at Adina Stiftelsens helhetstanke gir resultat i form av både bedre samhandling, adferd og forståelse av det storsamfunn landsbyen er en del av.

Det er startet en teatergruppe som lager og fremfører egne skuespill der temaet er gode og mindre gode sider ved livet i landsbyen. Den meget kreative gruppen har det artig sammen og underholder innbyggerne. Likhetstrekkene med et norsk bygdelag er slående.

Landsbyen har opprettet en egen sparekasse der bøndene kan låne til for eksempel frø. Ifølge Tom er det ikke problemer med tilbakebetaling av lånene. Men ingen får låne penger hvis de ikke har en plan for pengebruken og tilbakebetalingen, og låntakerne blir grundig utspurt før felleskassen åpner for lån.