Måned: januar2022

Norge har gjenåpnet mens Romania og Uganda fortsatt kjemper mot pandemien

Lagt ut på av nettnor_da

I Norge er vi alle glade for at landet er gjenåpnet men selv om vi er takknemlige for å kunne nyte friheten ser vi at kollegaene våre i både Romania og Uganda enda strever med hindringer knyttet til pandemien.

I Norge er vi alle glade for at hele 85 % av befolkningen nå er fullvaksinert og landet er gjenåpnet, men selv om vi er takknemlige for å kunne nyte friheten i en mer vanlig hverdag igjen, ser vi at kollegaene våre i prosjektene i både Romania og Uganda enda strever med hindringer knyttet til pandemien. Vi er stolte av at Norge har klart å komme så langt i vaksinering kampanjen her hjemme, men samtidig er den krevende situasjonen våre kollegaer i Romania og Uganda står i nok en påminnelse om ulikhetene og urettferdigheten i verden.

I Romania i tidlig 2021 var landet på god vei til å få kontroll på pandemien, men siden september har landet fått et nytt utbrudd av koronaviruset som har satt nye rekorder for antall smittede i landet. Romania er per dags dato et av landene i EU med lavest vaksinasjonsprosent av befolkningen med ca. 1/3 av landet fullvaksinert. Landets vaksineringskampanje har blitt hindret av befolkningens lave tillit til myndighetene og feilinformering om vaksinen (ifølge reuters.com). Dette har påvirket noen av FAS (Adina Romania) sine prosjekter, men staben har tross situasjonen hatt mulighet til å holde Adina Home åpen for aktiviteter og har fullført de fleste av de planlagte aktivitetene for året. Noen elever har likevel vært forhindret fra å delta i tilbudet ved Adina Home når smitteutbrudd på skolen de går på har sendt dem i karantene og forhindret dem fra å kunne delta i FAS aktiviteter. Staben har nå jobbet i en «korona situasjon» i over et år og masker, sosiale distansering, og høyt fokus på håndhygiene på senteret har blitt en del av hverdagen. Til tross for den krevende situasjonen har FAS klart å starte opp et nytt prosjekt i 2021, med midler fra EØS og Active Citizens Fund. Prosjektet heter «Pupil to Employee» og er et samarbeid med Adina stiftelsen Norge og Kirkens Bymisjon. Prosjektet er nå i gang, foreløpig med digitale løsninger, men det er håp om at alle de vanlige prosjektaktivitetene kan utføres som planlagt fra 2022. Active Citizens Fund Romania er et program finansiert av Island, Liechtenstein og Norge gjennom EØS midler 2014-2021.

Adina satser på framtiden gjennom et spennende nytt dataverktøy «e-LFA» i oppfølging av sine prosjekter.

Lagt ut på av nettnor_da

Fana-ungdommer bygger broer i Romania

Lagt ut på av nettnor_da

To verdener møttes da en gruppe fra Nordahl Grieg videregående skole reiste til Romania for å drøfte innholdet i begrepet demokrati med jevnaldrende rumenere.

TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD

Romania og Norge er demokratier, men der slutter stort sett likhetene. Norge ligger i øverste sjikt på de fleste målinger som forteller om innbyggernes velstand og lykke. Romania er det fattigste landet i EU-familien, og Oltenia-regionen som ungdommene besøkte, den fattigste i Romania.

Fanaungdommene utgjorde halvparten av deltakerne i Prosjekt DemocraTech Erasmus +/Aktiv Ungdom. Opplegget er finansiert med midler i fra EU, og Adina Stiftelsen i Bergen var ansvarlig for gjennomføringen. Det spesielle navnet skyldes at den andre halvparten av delegasjonen på 16 norske ungdommer lærte sine rumenske jevnaldrende å bygge og programmere små roboter.

– Det var ganske sterkt for de norske ungdommene å møte noen av dem som de opp gjennom årene har støttet gjennom sine mange skoleaksjoner på. Flere av dem som har fått en håndsrekning fra dem til skolepenger eller bussbillett, studerer medisin, jus, IT eller tekniske fag, forteller Hilde Sandnes, daglig leder i Adina Stiftelsen i Bergen.

– Turen hjem til Alexandru gjorde inntrykk, sier Emil Torvik Griffiths (16). Alexandru Dumitru Olaru bor i en typisk rumensk landsby et stykke utenfor storbyen Craiova. – Det er store forskjeller på byen og landsbygda. Craiova er som en norsk by, men bildet av Romania endret når vi kom ut på landsbygda.

– To av dem vi besøkte hadde sitt eget rom, men en tredje måtte dele med resten av familien. Vi lærte vel at mye vi tar for gitt i Norge ikke finnes i en rumensk landsby, at det vi vil kalle et problem strengt ikke bør være det når vi sammenligner oss med dem vi arbeidet sammen med i prosjektet, sier Emil som går i vg1 på Nordahl Grieg vgs.

Emil erfarte at rumenerne var mindre vant til åpenhet enn sine norske jevnaldrende, men dette endret seg etter hvert. – De fortalte at de ville skaffe seg en skikkelig utdannelse, at de så på det som en suksessfaktor for å komme seg ut av fattigdommen. Og alle ville ha endinger i samfunnet, sier Emil.

Det er mye politisk uro i demokratiet Romania. Det kan vel tenkes at noen av disse en dag skal ta over politisk styring lokalet eller nasjonalt. Gruppen fikk med seg norske impulser gjennom grundige diskusjoner rundt både menneskerettigheter, barnekonvensjonen, likeverd og rett utdannelse og rett til å bestemme over egne liv.

Demokratigruppen og robotgruppen måtte samarbeide tett for å finne gode løsninger enten det når var å bygge og programmere rullende roboter av legoklosser, eller diskutere seg gjennom det mangfoldige begrep demokrati. De norske ungdommene fikk med selvsyn innblikk i store ulikheter, men erfarte også at det finnes veldige mange likheter, uansett startposisjon og nasjonalitet.

Hilde Sandnes synes det er fantastisk at EU gir de unge denne muligheten til det hun definerer som brobygging som skal stimulere de unge til å bli aktive samfunnsborgere.

– Vi har nok fått et litt spesielt inntrykk av rumenere her i Bergen, men kunnskap bygger toleranse. De rumenske jentene i prosjektet vil starte en gruppe der de vil bevisstgjøre unge jenter før de skal ta avgjørende valg i livet, for eksempel hvor viktig det er å fullføre skolen, sier Hilde Sandnes.

Det er tredje gangen Adina Stiftelsen kjører et EU-finansiert opplegg. 16 ungdommer og fire voksne ledere gjennomførte det syv dager lange opplegget. I den norske delegasjonen var det også elever fra Danielsen ungdomsskole, Framnes videregående, Åstveit ungdomsskole, Knarvik videregående og Bjørgvin Montessoriskole.

Liten skole gjør en stor innsats for Adina

Lagt ut på av nettnor_da

Darbu skole i Øvre Eiker gjorde også i 2018 en solid innsats for Adina Stiftelsen. Elevene har samlet inn over 18.100 kroner.

mponerende resultat for dette er en ganske liten skole. Elevenes oppfinnsomhet er også mangfoldig. Det er blitt arrangert ulike aktiviteter på skolens område, og elevene har tatt styringen både inne og ute. Arrangementene omfattet blant annet lysbilder fra våre prosjekter slik at elevene fikk mer kunnskap om hvem vi hjelper og hvordan vi bruker pengene.

Adina kan utrette mye for den flotte gaven fra Darbu skole både i Romania og Uganda. Det er alltid like kjekt å komme til skolene og førskolene utenfor Craiova og til senteret i Lira og fortelle om de norske barna som bryr seg. Stor takk til alle ildsjeler på Darbu fra Adina Stiftelsen i Norge og fra dem dere hjelper i våre to land.

Norad støtter vår helhetsfilosofi

Lagt ut på av nettnor_da

Norad har innvilget oss en ramme på 2.160.000 kroner i for driften i Uganda i perioden 2017-2019. En solid anerkjennelse av vårt arbeid for de funksjonshemmede og de ideer vi bygger på for å utvikle det sivile samfunn. Men Norad-støtten rekker dessverre ikke til alt så vi trenger med videre hver eneste norske fadder og sponsor.

TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD

POENGFANGST. I 2016 rehabiliterte vi 175 funksjonshemmede barn på senteret vårt i Lira, og dette arbeidet må fortsette for behovet for videre innsats etter samme spor er foruroligende stort. Dette har våre folk kartlagt gjennom utallige besøk ute i bushen. Vi trenger både private givere og statlige bistandsmidler for å kunne gjøre jobben. Adina kalles på folkemunne for «Giganten» blant hjelpeorganisasjonene, men folkets tillit og gode resultat alene er ikke nok til å utløse tilskudd fra Norad. De gir de enkelte søkerne poeng på ulike felt, og i år nådde Adina Stiftelsen opp i 76 – den magiske grensen for å få del i de statlige bistandskronene.

VEIVALGENE. Adina Stiftelsens veivalg i Nord-Uganda er i pakt med de politiske signaler den blå-blå regjeringen har sendt ut ved flere korsveier. Vi henter ut fra landsbyene de aller svakeste – de funksjonshemmede som familiene knapt vil vedkjenne seg. Barna blir utredet og operert, og etter opptreningen kan de reise hjem fra Lira Rehabilitation Centre som funksjonsfriske. I vårt opplegg er det ingen fordyrende mellomledd. Pengene fra Norge går til å lønne våre fysioterapeuter og sosialarbeidere som arbeider med våre barn, og vi kjøper operasjoner direkte hos CoRSU-klinikken i Kampala.

SKOLEGANG. Regjeringen – og ikke minst statsminister Erna Solberg, legger stor vekt på barns utdannelse. Vi følger lojalt opp barna med skolegang, men utdannelse er så mangt i utkantene i Uganda. Vi tilstreber gode læremiljø i våre lokaler på senteret og i landsbyskolene der «våre» barn er elever. Adina vektlegger dette fordi vi vet at kvaliteten på skolegangen i Uganda er så variabel at det bekymrer landets øverste politiske ledelse.

HELHETSTANKEN. Matmangel, dramatisk befolkningsvekst og voksende arbeidsledighet – dette er tre av de tyngste utfordringene Uganda møter, foruten en ødeleggende korrupsjonen. Adina Stiftelsen bygger opp et lite mønsterbruk der vi lærer småbøndene å produsere produkter som er både viktige i kostholdet og etterspurte lokalt. Produksjon av matvarer og handel er derfor gode byggesteiner når det skal skapes arbeidsplasser og det sivile samfunn moderniseres.

BROBYGGERNE. De rehabiliterte barna og deres familier blir brobyggere mellom en gammel landsbykultur og et nytt tankesett i Nord-Uganda. I tillegg hyrer vi inn lokal arbeidskraft til driften av farmen. Landsbykvinner som reiser på jobb til lønnet arbeide, er en anske dramatisk omveltning i disse samfunnene. Det er kvinnene som tar den nye tid kjappest.

BESTILLINGEN. Flere norske underbruk av store globale bistandsorganisasjoner nådde ikke opp i årets Norad-tildeling, men ikke uventet gikk de største beløpene til de store aktørene. Adina vil for inneværende budsjettår få tildelt 720.000 kroner. Omfanget av norsk bistand vil alltid være gjenstand for debatt og fortløpende vurderinger. Det har de siste årene vært et uttalt politisk mål at antall bistandsmottakere – det vil si både land og organisasjoner, skal reduseres. «Bestillingen» fra politikerne ble effektuert i år og vi kom akkurat med.

Endelig slår vi opp dørene i Adina Home

Lagt ut på av nettnor_da

Barn og unge strømmer til Adina Home i Simnicu de Sus. Dette har de ventet på i månedsvis. Nå er distriktet klassifisert til gult på koronaskalaen og da slo vi opp dørene.

TRAVELT. Månedene med stengt hus har vært travle og godt benyttet. Staben i Fundatia Adina Stiftelsen (FAS) har vært på plass i kontorene, innredet og møblert, men fotballspill og bordtennisbord måtte stå der ubrukte måned etter måned og ingen nysgjerrige barneøyne jaktet på spennende leseopplevelser i bibliotekhyllene.

DE VIKTIGSTE. Omsider kan de viktigste brukerne innta huset de har måttet betrakte på avstand bak gjerder og lukkede porter. Forventningsfulle jenter og gutter stiller med stjerner i øynene. Det er smått med fritidstilbud ellers i dette området. Det har vært lange måneder for barna, med og uten skolegang høsten 2020.

 

SOSIAL LÆRING. Daniela og Laura, Valentin og Andrei og Razvan alle de andre kjenner til Adinas aktiviteter og hva de kan vente seg i fellesskap med våre medarbeidere. Det smeller i bordtennisbordet og det jubles rundt fotballspillet hver eneste ettermiddag. Mange av barna har vært med på vår skolefritidsordning i mange år i Goiesti. Nå får «veteranene» selskap av jevnaldrende fra Simnicu de Sus. Samhandling, nye bekjentskap og sosial læring blir bonus i alle aldersklasser.

UNIKT TILBUD. De timene barna tilbringer i Adina Home er nyttige og kjærkomne øyeblikk siden det ikke finnes tilsvarende opplegg i offentlig regi i dette området. Flere av barna bor innenfor rimelig gangavstand fra senteret, mens andre må legge opp ettermiddagene på Adina Home så det klaffer med lokalbuss og annen skyss ut i landsbyene. Oppmøtelistene opp gjennom årene forteller at mange av dem ikke går glipp av en eneste time, uansett vær og årstid. Og en bedre attest kan ikke våre medarbeidere ønske seg.

VÅRT MOTTO. Skikkelig tilrettelagte sosiale aktiviteter og leksehjelp etter skoletid fra kvalifiserte medarbeidere er viktige elementer i alle Adinas handlingsplaner og i pakt med vårt motto; – Vi bygger mennesker. Det er opp gjennom årene nok av eksempler på at ferdigheter og interesser forløst i våre miljø har påvirket yrkesvalg seinere i livet.

BYGGER ROBOTER. Data er populært og det er sjelden ledige plasser foran pc-ene som er plassert i det stille rommet, i biblioteket. I vårt eget hus kan vi drive også RoboMech Adina Club mye enklere. Her utvikles barnas evner til samhandling, og alle utfordres på praktiske ferdigheter når små roboter proppfulle av deler skal bygges sammen og programmeres til å utføre de mest fantastiske oppdrag. Kjekt å vite at Adina-gjengen hevder seg godt i nasjonale konkurranser rundt om i Romania.

INSPIRERER. Det kan tenkes at aktivitetene knyttet til RoboMech Adina Club gjør at enkelte av våre jenter eller gutter seinere velger satse på IKT-faget. De flinkeste blant programmerere og webdesignere hører til de beste avlønnede arbeidstakerne i dagens Romania.

OMFATTENDE. Staben vår i Simnicu de Sus skal i tillegg holde i gang Åpen barnehage seks ulike steder i distriktet der til sammen 60 barn deltar. Alt i alt, i alle aldersklasser er rundt 220 barn med i våre ulike aktiviteter. I tillegg følger stab og frivillige opp 10 familier gjennom Home Start.

Dristige drømmer blir virkelighet i veksthuset Adina Home

Lagt ut på av nettnor_da

Adina Home skal utvikles til et veksthus og et treffsted i nærmiljøet. Vi skal gi barn og unge næring til dristige drømmer, tro på egne ferdigheter og en fremtid i Romania.

TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD

I de grisgrendte områdene vi arbeider er det behov for et treffsted der barn, tenåringer, foreldre og besteforeldre kan møtes. Alle skal kjenne seg velkommen i det gule huset med det røde taket.

‒ Stiftelsen Balder har trodd på prosjektet og våre visjoner, og stilt nødvendige midler til rådighet så gode krefter i Norge og Romania kan realisere planene, sier styreleder i Fundatia Adina Stiftelsen, Ove Haugsdal. Han mener at Adina Home i seg selv er et solid eksempel på at drømmer kan bli virkelighet.

Stiftelsen slår nå rot i Simnicu de Sus som ligger en knapp mil utenfor regionhovedstaden Craiova. Vi kommer tettere på landsbyene der barna og familiene bor. I huset får Stiftelsens medarbeidere godt med armslag og gode fasiliteter for nytenkning rundt vår rolle i lokalsamfunnet. Vi ønskes velkommen av en vertskommune som ledes av moderne folkevalgte og byråkrater som har sett at Adina setter spor i lokalsamfunnet.

Vi konkurrerer ikke med byens kulturhus, men dansegrupper blir en del av aktivitetene. Folklore og dans bygger opp identitet og utjevner forskjeller blant barn med høyst ulik bakgrunn. Folkedans utvikler fellesskap mellom aldersgruppene, og i Adina Home blir det plass nok til å utfolde seg på alle nivå for alle som vil.

Huset får et eget stille rom der vi vil gi ungdommer innføring i bruk av pc-er til matnyttige saker som å skrive søknader, sanke stoff til skoleoppgaver og lære seg å bruke et bibliotek med bøker både på rumensk og engelsk. Og vi får god plass til RoboMech som driller deltakerne i både samhandling og programmering av selvbygde roboter. Vi har allerede grupper som deltar i nasjonale konkurranser i Bucuresti. Garnes skole har gjort en kjempeinnsats med utstyr og overført kunnskap som utgjør et solid fundament for videre satsing.

Vi høster anerkjennelse for måten vi driver Home Start ute i våre landsbyer. Nå får vi bedre muligheter til å følge opp og skolere våre voksne frivillige, og kvinnene får som ren bonus erfaring å putte på en eventuell CV og et nyttig nettverk.

Byens øverste står på for å modernisere kommunens vann- og kloakknett, og de oppgraderer veiene ut i landsbyene. Simnicu de Sus utvikler seg til en forstad til storbyen. Det gir grunnlag for bedre kommunikasjoner, noe som gjør det enklere for barn og voksne å komme seg til og fra aktivitetene i Adina Home.

Tunge år barndomsår bremser ikke Corina-Marias planer

Lagt ut på av nettnor_da

Corina-Maria har hatt en tøff oppvekst, men målet hennes er klart. Hun vil bli lærer og jobbe med barn. I høst drar hun til Bucuresti med vinnervilje og solide karakterer i bagasjen.

TEKST: LUMINITA DINCA FOTO: MAGNE REIGSTAD

– Det går greit å få seg jobb i Bucuresti når du er utdannet lærer. Jeg kan ikke tenke meg et yrke der jeg blir sittende hele dagen foran en computer, sier Corina-Maria Vlad. Hun har vært med i Adinas Utdanningsprogram siden mars 2018.

I mai mottok hun offisiell anerkjennelse fra Dolj fylkeskommune for sine gode resultater i skolen. Corina-Maria kom nemlig på tredje plass i den nasjonale konkurransen i fagene psykologi og pedagogikk. Hun har oppnådd veldig gode karakterer på alle skoletrinn, og målet er helt klart – bli lærer i grunnskolen.

Hun er en hardtarbeidende, ambisiøs og sterk jente som ønsker å lykkes med å bygge en bedre fremtid for seg selv. Hun liker å dele sine tanker, og er veldig takknemlig for at hun møtte Adina Stiftelsens team. – Adina lærte meg å tenke stort. De sa jeg måtte tro på egne evner, da vil jeg greie meg. Samtalene og rådene fra dem var viktige for meg, forteller hun.
Neste stopp er lærerutdannelsen i Bucuresti.Neste stopp er lærerutdannelsen i Bucuresti.

Corina-Maria bor sammen med sin farmor i Celaru, en landsby som ligger vel 40 kilometer fra storbyen Craiova der hun sommeren 2019 avsluttet videregående. Farmoren har tatt seg av henne siden hun var en liten jente, og har gitt henne det skolejenten trengte mest, kjærlighet og tålmodighet.

Foreldrene hennes ble skilt etter 13 års ekteskap. Moren forlot familien og tok med seg Corinas yngre bror. Faren slet tungt etter bruddet. Han prøvde å bli gjenforent med konen, men hun ville ikke. Faren begynte å drikke og døde av alkoholisme. Men Corinas mor kom heller ikke nå hjem igjen.

Det ble en tung tid for en liten jente, men heldigvis hadde hun fortsatt farmoren. I 2006 ble farmoren hennes juridiske verge. Farmoren er nå 80 år gammel og helt avhengig av rullestol på grunn av leddproblemer. Hun ber til Gud hver dag for å få leve litt lenger, for som hun sier – at Corina ikke skal bli helt alene i verden.

Corina har hatt en alt annet enn lett start på livet, men vinnerviljen er intakt. Hun har måttet lære seg å være sterk og kjempe for de mål hun har satt seg. Corina trenger både materiell og moralsk støtte for å kunne fortsette utdanningen.

Jubel og kos når Aurelia og Cassandra kommer på besøk

Lagt ut på av nettnor_da

Aurelia er frivillig i vårt Home Start-program. Bli med nå hun besøker familien Guineru. Det er lett å skjønne hvorfor dette opplegget er gull verdt for barna i vanskeligstilte familier.

TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD

Den røde bilen til Adina er et velkjent syn på landsbygda utenfor Craiova. Barn og voksne i veikanten vinker når vår velbrukte Dacia ruller forbi. Cassandra sitter bak rattet og som koordinator for de frivillige er hun blitt godt kjent med veistandarden ute i landsbyene. Det støver voldsomt på den grovt grusede veien. Solen steiker fra skyfri rumensk himmel, det er 33 sommergrader og vindstille.

I dag gir vi skyss til Aurelia Longu (30) som skal besøke familien Guineru i landsbyen Golombo, en kjøretur ca. 45 kilometer unna storbyen. Aurelia er med på tredje året i Home Start-programmet, og må regnes blant veteranene i korpset av voksne frivillige som Fundatia Adina Stiftelsen har bygget opp.

Mor og far Guineru har ni barn i flokken. De eldste har reist ut, to av de mellomste går ennå på videregående, mens de yngste venter spent på Aurelia. De vet at dette blir en skikkelig kosedag der de minste får all oppmerksomhet i samfulle to timer. Vi møter dem oppe i tunet, men hunden deres markerer altfor tydelig at den ikke liker fremmede og vi trekker oss unna til nøytral grunn.

Aurelia og de tre minste slår seg til under et skyggefullt tre mens Cassandra prøver å få nok luft i en medtatt fotball. Det er lesestund under treet og det spilles kort. Smårollingene hvisker betroelser til Aurelia som lytter og spør med ett barn på hvert kne. Hun er alenemor med to barn selv, men dette overskuddsmenneske finner tid til å bry seg om andre. Hun vet de minste sårt trenger oppmerksomhet. En gang i uken blir Aurelia hentet av Cassandra og kjørt til barneflokken i Golombo.

Så er det tid for fotball med ball uten luft, men hvem bryr seg med utstyret når det kan lekes så støvet står rundt ball og bein. Det arrangeres bowling med ball og tomflasker, og vi voksne får klare instruksjoner fra de minste som styrer showet.

Pappa Marian kommer syklende forbi i den stekende solen. Han jobber på gårdene i nabolaget, og får med seg en solid dose klemmer fra sine små før han tråkker videre til neste arbeidsgiver. I kveld har ungene hans mye å fortelle om når han kommer hjem, for eksempel om hvor dårlige enkelte av de voksne var til å kaste punktert ball på flaske.

Så avsluttes det to timer lange besøket med ektefølte klemmer og forsikringer om at Aurelia og Cassandra kommer tilbake også neste uke. Nøkkelen til suksess for Home Start ligger gjemt i ordene oppmerksomhet og lek – så enkelt og så virkningsfullt.

Full fart på byggeplassen for Adina Home

Lagt ut på av nettnor_da

Våren har bitt seg skikkelig fast i Simnicu de Sus, og bygningsarbeiderne er tilbake etter «vinterpausen». Nå er det full fart forover for Adina Home slik at bygget står ferdig til avtalt tid.

TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD

Jorda på byggeplassen tørket opp den første uken i mars. Tunge regnbyger og kraftig snøfall førte til at mye jord rant ned på den nederste betongsålen. Folkene måtte hente fram spadene og rense opp med handemakt. Jernbinderne har tråklet sammen konstruksjonene som skal ligge i selve grunnmuren, og dermed er det klart for neste runde med støp. Kommunen har reist nye stolper og ført fram nødvendig strøm til selve byggeperioden.

Byggekomiteen som består av både norske og rumenske styremedlemmer, har jobbet seg gjennom en lang sjekkliste for så langt mulig å unngå at noe blir uteglemt og kommer som en overraskelse på tampen av byggeperioden. Dessuten følger dagligleder i Craiova Luminita Dinca og styremedlem Robert Iriza framdriften i prosjektet.

Entreprenøren Rescomt forsikrer oss om at han er i rute, og han vil etter hvert sette på mer folk. Bedriften har hovedkontor i Simnicu de Sus, og det ligger en god porsjon prestisje i å levere et flott bygg i rett tid. Det paradoksale er at i Romania er det alvorlig knapphet på fagfolk. Entreprenøren våger likevel å si at bygget skal være klart til overtakelse i månedsskifte august/september. Dette er ideelt for oss relatert til skolestart.

Staben i Fundatia Adina Stiftelsen i Craiova gleder seg til å flytte ut fra sentrum og nærmere landsbyene der vi har barn og unge som er med i våre program. Det er greie bussforbindelser mellom storbyen og Simnicu de Sus. Ordfører og viseordfører ser fram til at Adina Home kommer i drift for de vet så altfor godt at det finnes ikke tilsvarende tilbud i dette området.

Samarbeidet vårt med Kirkens Bymisjon gir resultat

Lagt ut på av nettnor_da

Fundatia Adina Stiftelsen er blitt nasjonalt senter for Home Start i Romania. Opplegget som startet i samarbeid med Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Bergen, er blitt en suksess i landsbyene utenfor Craiova.

Samarbeidet startet for fire år siden og begivenheten ble markert i Bergen den 5. april. Ove Haugsdal som startet Adina Stiftelsen, overrakte et rumensk ikon som et håndfast uttrykk for at Adina verdsetter samarbeidet med Kirkens Bymisjon. Begge organisasjonene har som fellesnevner å være til for medmennesker som strever i hverdagen. Behovet er til stede både i velferdsstaten Norge og i Romania som har et stykke å gå før gode blir litt mer jevnt fordelt.

Våre medarbeidere i Craiova var på en ukelang studietur til Bergen for fire år siden, og dro hjem med både skepsis og optimisme i bagasjen. Innholdet i begrepene frivillighet og dugnad var temmelig fjernt på den fattige rumenske landsbygda. I dag er ordet dugnad innlemmet i vokabularet til dem vi er i kontakt med, og ordet står å lese i dokumenter fra EØS.

Medarbeiderne fra Kirkens Bymisjon var på studietur sørover, og ble sjokkert over fattigdommen de møtte da de besøkte familiene ute på landsbygda. Bymisjonens medarbeidere besøkte også ulike SFO’er og barnehager. Det ble laget en hybridmodell av det globale Home Start-opplegget, og vår variant fikk navnet New Start. Denne navnevarianten ble mer presis og innholdsrik enn noen hadde forestilt seg. I dag har vi en solid kjerne av engasjerte frivillige som drar på hjemmebesøk, og i tillegg drifter vi Åpen Barnehage etter modell fra Bergen.

Home Start og alt som følger i kjølvannet, er resultatorientert kunnskapsoverføring korteste veien ut til vanskeligstilte familier. Oppstarten med egne og kvalifiserte prosjektmedarbeidere var mulig takket være EØS-midler. Fundatia Adina Stiftelsen er også blitt en viktig samtalepartner for lokale myndigheter når temaet er fattigdomsbekjempelse, skolegang og sosial utstøting.

Vi skiller aldri mellom rom og etniske rumenere. I løpet av vel 15 års innsats en av Europas fattigste fylker har vi erfart at sosial nød rammer alle, men også sett resultat av at det nytter å hjelpe folk på deres hjemmebane, uansett etnisk opphav.

Adina bygger eget aktivitetshus i Romania

Lagt ut på av nettnor_da

Drømmen om et eget hus i Romania skal bli virkelighet. Tomten er sikret, tegningene ferdige. Nå pågår prosessen med prosjektering, og så sendes materialet ut på anbud til tre lokale entreprenører.

Det økonomiske fundamentet under denne store satsingen er sikret. Styrene i Romania og Norge presser på for at mest mulig av byggearbeidene er unnagjort før kommende vinter. Vertskommunen Simnicu de Sus ønsker Fundatia Adina Stiftelsen (FAS) velkommen. Kommunen har gitt oss gratis tom og så langt i prosessen vært svært effektive i sin saksbehandling.

Om det blir et bygg i tre, elementbygg eller et hus i betong/mur, vil bli vurdert ut fra prisene vi får inn og byggetiden for de ulike metodene. Huset blir skreddersydd til vårt formål. Her har de ansatte i Craiova og styret i Norge jobbet tett sammen for å få mest mulig ut av kvadratmeterne.

Bygget innredes i pakt med norske krav til innsyn i rom der barn og unge oppholder seg. Samtidig sikrer vi våre ansatte gode arbeidsplasser og muligheter for utvidelser. Dette er et bruksbygg der det kan bli mye trafikk av både barn, ungdommer og voksne, og det satses på solide kvaliteter for å holde vedlikeholdskostnadene nede.

Bygget blir på ca. 370 kvadratmeter og er tegnet av en arkitekt i regionhovedstaden Craiova. Han har ikke tatt seg betalt for arbeidet fordi han kjenner oss og vil støtte det arbeidet Adina Stiftelsen gjør for de vanskeligstilte i landsbyene utenfor storbyen.

Tomten er på knappe fire mål, og er festet for 50 år. Det betyr at når økonomien tillater det kan det ubenyttede området opparbeides og brukes til organiserte utendørs aktiviteter. Adina Home ligger tett ved ungdomsskolen og en barnehage. Dette er en stor fordel med tanke på transportmulighetene for de som skal være med på våre aktiviteter.

Når vi setter i gang et så stort prosjekt i Romania, er det fordi vi etter mer enn 15 år i landet har fått mange nok bekreftelser på at det nytter å hjelpe folk der de bor. De som er med i våre program er motiverte for å fullføre skolegang og ta høyere utdannelse.

Vi bygger mennesker, og omsatt i praktisk handling betyr det å drive SFO’er, Åpen Barnehage og Home Start. Det siste er rettet mot vanskeligstilte familier. Et eget hus vil sette FAS i stand til å etablere aktiviteter som appellerer til ungdommer som er blitt for gamle for SFO.

Huset vil også bli en viktig møteplass for våre voksne frivillige. De ca. 30 kvinnene som arbeider for oss trenger jevnlig faglig påfyll, og de har behov for å kunne drøfte erfaringer og opplevelser fra arbeidet ute familiene. FAS arbeider i et av Europas fattigste distrikt, men foreldrene viser en enorm vilje til å skape en bedre framtid for barna. Samhandlingen mellom FAS, familiene, barna, ungdommene og lokale myndigheter er selve plattformen under våre aktiviteter, og resultatene er målbare.

Bygger opp selvbildet hos unge landsbyjenter

Lagt ut på av nettnor_da

Venninnene Bianca og Loreana bygger opp et nettverk som skal gjøre unge jenter mer bevisst på hvor verdifulle de er. Nittenåringene vet selv hvor tøft det er å vokse opp i en fattigslig landsby i Romania.

TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD

Dropper ut. Rumenske jenter kan gifte seg – eller bli giftet bort fra de er 16 år gamle, og i noen miljøer når jentene er enda yngre. Når ekteskapet er etablert, betyr det vanligvis slutt på skolegang for jentene. Da er det helt andre plikter som venter dem i pakt med familietradisjoner og krav fra deres nye miljø i landsbyen. Hele 50 prosent av jentene som gifter seg tidlig dropper ut av skolen, viser ferske tall.

Heftig press. Bianca Baloi vet mye om et til dels heftig press unge jenter utsettes for fra landsbyenes gutter, og søt musikk kan oppstå. – Vi bruker rollespill på kursene og forklarer jentene at de kan være både vennlige og bestemte, og samtidig bli likt og respektert i landsbyen, sier Bianca.

Velformulert. Selv har hun gitt seg i kast med forberedende språkstudier. – Målet er å bli translatør, forteller Bianca på velformulert engelsk. Hennes venninne Loreana Tuca fikk etter endt skolegang jobb i et pizzabakeri i Craiova. Loreana er blitt en økonomisk selvstendig ung kvinne som stortrives i jobben. Slik blir nittenåringene rollemodeller for både yngre og jevnaldrende medsøstre.

Enkle kår. Staben til Adina Stiftelsen i Craiova fikk venninnene av gårde på et grunnkurs i Bucuresti. Bianca og Loreana har vært med i våre program fra de gikk på SFO i Goiesti, og begge kommer fra hardtarbeidende familier som lever i enkle kår. Foreldrene deres tror skolegang er avgjørende for å komme seg ut av fattigdommen.

Vegrer seg. Så langt har 21 jenter vært med på Adina-kursene, men det ikke alltid er helt enkelt å få jenter til å bli med på kursene. Noen ganger skyldes det familiens situasjon, andre årsaker er at ungjentene føler seg så lutfattige at de ikke vil vise sin fattigdom for fremmede.

Stikker av. Loreana og Bianca er også i kontakt med kursdeltakernes familier for å forklare dem hvorfor det er så viktig at jenter ikke gifter seg før de ferdig med skolen.

– Hvis ekteskapet går over ende, eller ektemannen stikker av, så sitter jenten og hennes familie igjen med barn og ingen skolepapirer, lite sosialhjelp og null jobbmuligheter. I en slik situasjon er det lett for en jente å bli offer for dumme løsninger. Har du derimot fullført skolegang, er det fullt mulig å få jobb, sier Bianca som i ledige stunder arbeider som frivillig for Adina Stiftelsen, akkurat som sin mor.

Solid anerkjennelse av innsatsen i Romania

Lagt ut på av nettnor_da

Fundatia Adina Stiftelsen er blitt fullverdig medlem av det verdensomspennende Home Start-nettverket. En solid anerkjennelse av det arbeid staben og frivillige gjør i Romania.

TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD

– Det er ingen tvil om at vi fyller et behov hos mange vanskeligstilte familier på landsbygda utenfor Craiova, sier Hilde Sandnes, daglig leder i Adina Stiftelsen. Hun er med rette stolt av det en liten men effektiv organisasjon har fått til i Romania i tett og målrettet samarbeid med Kirkens Bymisjon i Bergen.

– Påvirkningen, behovet og resultatene i lokalsamfunnet er faktisk lette å måle. Vi ser at flere unge fra det vi kan kalle egne rekker nå melder seg til å jobbe som frivillige for det som begynte under navnet New Start. Disse vet ut fra egne erfaringer og lokalkunnskap at det er mange familier som trenger et medmenneske å snakke med, sier Sandnes.

STILLE REVOLUSJON. Mødrene som er bærebjelkene i vårt New Start-program, har forårsaket en stille revolusjon i flere av hjemmene de besøker. Dette er tøffe kvinner med røtter i lokalmiljøet. De bruker tre timer hver i uken på på gratisarbeid til beste for andre. Frivillighet, dugnadsarbeid, gratisarbeid til beste for andre – kall det hva du vil, er i seg selv en betydelig sosial omveltning på landsbygda i Romania. Når vi vil vite mer om erfaringene deres, er det en rød tråd i samtalene at kvinnene selv har hatt stort utbytte av å komme så tett på andre familiers levekår.

NYE VENNSKAP. Flere sier i klare ordelag at de nå setter mer pris på sitt eget enn de gjorde før de begynte som frivillige. En av dem har også hatt med sin sønn på oppdrag, og det har resultert i nye vennskap. Småbarnsmoren mener at innsikten i andres situasjon har gjort henne mer tålmodig med egne barn, og at hun er blitt flinkere til å lytte på hjemmebane.

– Jeg var litt nervøs i staren, innrømmer Aurelia (28) som var nær ved å rømme fra hele opplegget etter den første timen hjemme hos sin besøksfamilie. Men forholdet endret seg raskt, og i dag regnes Aurelia som et familiemedlem.

GRISEN I FRYSEN. Litt utenfor programmet måtte Aurelia lære moren i besøksfamilien hvordan hun skulle ta bedre vare på maten. – Moren hadde lagt en hel nyslaktet griseskrott i fryseboksen. Jeg forklarte henne at det var smartere å dele opp dyret i små porsjoner, og denne lærdommen satte hun stor pris på, sier Aurelia og drar på smilebåndet nå som det hele er kommet på avstand.

Aurelia forteller at å ha kommet så tett på andre familier, har endret mye i henne selv. – Nå er jeg mer fornøyd med det jeg har mens jeg før bare ville ha mer og mer. Jeg verdsetter også høyere det å leke med mine egne barn, forteller 28-åringen.

Ani (34) er selv trebarnsmor og fødte førstemann svært ung. I hennes besøksfamilie fikk moren sin førstefødte i ung alder, og Ani opplever at også moren i huset trenger en voksen kvinne utenfra å rådspørre etter hvert som ungeflokken vokser. De samme gode relasjonene bygget på gjensidig respekt eksisterer også mellom Ani og far i huset som er mer eller mindre arbeidsledig.

KLAR MELDING. Gica (32) fikk en svært god mottakelse i sin familie. Bekreftelsen kommer fra barna selv når de sier til sin mor i klare ordelag: – Nå tier du stille, vi skal prate med Gica! Vår kvinne sier hun møter en familie der foreldrene er veldig bevisste på at barna skal fullføre skolen. Gica håper at endringene hun har sett i familien vil vedvare, men lite penger og dårlige boforhold stresser dem hardt.

LØNNSOMT PROSJEKT. New Start koster penger, men kvinnene som har høstet erfaringer i felten er samstemte på at opplegget må fortsette. «Våre» mødre har opplevd varierende kunnskapsnivå blant deres medsøstre, og det ikke er helt enkelt å holde huset på stell når boforholdene er kummerlige. Vinterstid flytter voksne og barn ofte sammen på ett rom og sover i samme seng for å få best mulig utbytte av fyringen. Toalett og innlagt vann er sjeldenheter, og ved er kostbart i et område der vintrene kan være temmelig kalde.

Gode kompiser støtter alltid hverandre

Lagt ut på av nettnor_da

Kompisene Alin og Gheorghe ble kjent med hverandre da de var frivillige på et Adina-marked. Vennskapet som ble etablert i unge år i Craiova, har kommet vel med i studietiden. De har lagt bak seg en tung start og studerer nå IT og medisin.

TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD
– Vi hadde ikke kommet dit vi er i dag uten det puff og den støtte vi fikk fra Adina Stiftelsen, understreker Alin Ciuca og Gheorghe Madalin. Den første studerer medisin, den andre IT. Begge er sikre på at de skal tjene gode penger når studietiden er omme. Kompisene har vært med i våre utdanningsprogram, og har bevist at det er smart å hjelpe folk der de bor.

NYSGJERRIG. Gheorghe stortrives med IT-fagene og hans mål er å bli en dyktig programmerer. – Jeg var en svært nysgjerrig gutt som hele tiden ville vite mye. Heldigvis var læreren en type som ga oss mye mer enn han var forpliktet til, minnes Gheorghe som ble oppfordret til å studere matematikk.
Men familien hadde knapt med midler og derfor ble han koblet sammen med Adinas folk i Craiova. Han inngikk en avtale og fikk hjelp til å fortsette på skoleveien. Unge Madalin hadde nøysomhet med som ballast hjemmefra og greide i denne perioden å spare nok til en gitar.

MUSIKK VIKTIG. – Vi trenger alle noe som gir næring til drømmene. Gitaren stimulerte læringen, og musikken har utviklet seg til en hobby. Jeg var faktisk en veldig innadvendt person i yngre år, forteller en pratelysten Gheorghe.

Gheorghe kommer fra en landsby fire mil utenfor Craiova. I helgene tar han toget hjem til gutteværelset der han trimmer hjernen med et puslespill han fikk i gave fra kjæresten. I sin tid levde familien hans greit med en far som jobbet på lokomotivfabrikken i storbyen. Så ble fabrikken nedlagt og det floket seg til for familien. Derfor var det lite pengehjelp å hente hjemme i vanskelige ungdomsår, men han roser mor og far for at de hele tiden har støttet hans veivalg.

FORELDRELØS. Kompisen hans Alin Ciuca, har knapt kjent sine biologiske foreldre. Alin bodde på barnehjem fram til han var tre år. Der ble han hentet av et ektepar. De ville gjerne adoptere Alin, men den rumenske papirmøllen arbeidet langsomt fram til gutten fylte 16 år. Da alt lot til å ordne seg, døde mannen og enken fikk ikke adoptere gutten som hadde bodd hos henne i 13 år.

Så fulgte konfliktfylte ungdomsår med en «reservemor» som nå var midt i femtiårene. Alin brøt med henne og ble tatt hånd om av barnevernet fram til han fylte 18. Via barnevernet kom han også i kontakt med Adina Stiftelsen.

DYPT NEDE. Studieveien startet krokete for Alin som nå studerer medisin. – Jeg var rett og slett dypt nede. Mor sa jeg var for dum til å studere da jeg startet på IT-faget, og det funket dårlig. Jeg visste verken ut eller inn og ville ta mitt eget liv, forteller han.

Adina og barnevernet motiverte Alin til å studere videre – men nå ble det medisin. Systemet i Romania er slik at hvis du kjører studiet via Internett, er dette rimeligere og dermed økonomisk mulig for Alin. Nå henger han over medisinbøkene på tredje året.

STØTTESPILLERNE. Kompisen Madalin hjalp ham gjennom krisene og med å sortere ut mål og de eksamener han måtte gjennom. – Og Adinas folk hadde tid til å lytte når jeg trengte noen å snakke med, sier Alin. Han har også gjenopprettet kontakten med moren (60) og stesøsteren (40) som har støttet ham i alle kriser.

I Romania er det blitt en nasjonal utfordring at unge skarpe hoder søker lukrative beitemarker i utlandet. Madalin er klar på at han blir værende i landet, men kanskje med en kort periode ute. Alin sier det slik: – Hvis jeg skal bli en virkelig god lege, er det begrensede muligheter i Romania. Derfor vil jeg dra ut, men jeg skal tilbake.

Alenefar havnet uforskyldt i fattigdomsklemma

Lagt ut på av nettnor_da

Robert Rotaru ble alene med tre barn da kona reiste fra ham. Dermed er han avskåret fra å ta seg arbeid utenfor landsbyen og har uforskyldt havnet i fattigdomsklemma.

TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD

Rotaru arbeidet i utlandet i mange år. Inntektene sikret familien en brukbar levestandard i landsbyen, det vil si at man stort sett slapp å be det offentlige om hjelp. Men det siste året har tilværelsen endret seg dramatisk både for familiefaren og Mirela (12), Lucian (9) og Eduard (5). Eldstejenten har giftet seg og flyttet ut.

ELSKER BARNA. – Jeg elsker mine barn, de er det viktigste for meg nå, men jeg er også viktig for dem, sier bygningsarbeideren som innimellom greier å skaffe seg småjobber i nærområdet slik at han alltid er hjemme når barna er ferdige i barnehagen og på skolen. Mirela har det siste året vært med på Adina Stiftelsens SFO to ganger i uken og har for lengst avslørt seg om en skoleflink og fingerferdig jente

Moren reiste fra mann og barn i 2015, og oppholder seg i storbyen Craiova en halv times kjøretur unna. Robert vet at hun arbeider som prostituert, og er sterkt alkoholisert. Ektemannen forteller at han har gjort flere forsøk på å få kona hjem igjen, men har nå gitt opp. Han vil skille seg, men det er ingen enkel prosess for ham å få gjennomført siden en skilsmisse involverer to parter og koster penger.

HEKTET PÅ DRIKKING. – Jeg giftet meg med min kone fordi jeg var glad i henne, sier en oppgitt ektemann som måtte se på at kona var blitt mer og mer hektet på drikking for hver gang han kom hjem.

Familien på fire har det siste året hatt ukentlig besøk av en av de frivillige i Adina Stiftelsens New Start-program. Det betyr to timer med lesing, koseprat og puslespill på barnas premisser. Våre sosialarbeidere er også jevnlig innom familien, og prater med barna på SFO’en og på førskolen. De vet at Mirela er flau over det moren bedriver, men datteren snakker aldri negativt om henne.

ORDENSMENNESKE. Trebarnsfaren har orden i eget hus, et hus av brukbar standard der han dessverre ikke får gjort alle utbedringene fordi han nå verken har penger eller tid nok. Innomhus er alt strøkent og stablet. Husfar har syltet grønnsaker og frukt for vinteren. I kjelleren står glass og flasker på geledd. Det egenproduserte står ved siden av kartongene med mel og olivenolje som han har fått som ren nødhjelp fra myndighetene og EU-systemet. Det er ikke nødvendig å tigge til livsopphold i Romania. Robert holder i tillegg et par griser som skal sikre familien kjøtt til vinteren.

Mirela (til høyre) har tatt etter farens sans for orden. Vi blir med 12-åringen inn på det ryddige jenterommet der ryggsekk og skolebøker er klargjort til neste dag. Den kreative jenten viser oss ringer og ørepynt laget av særdeles enkle materialer og hun har også sydd en hel kolleksjon av klær og vesker til Barbiedukkene. Fargevalg og snitt avslører fantasi og skaperglede.

SVIGERMOR SVIKTER. I Romania er det svært vanlig at bestemødre trår til når familier går i oppløsning eller trenger en hjelpende hånd når de voksne må reise ut for å tjene penger. Roberts svigermor nekter konsekvent å hjelpe ham og barnebarna slik at bygningsarbeideren kunne fått anledning til å jobbe litt mer. Barnas bestemor begrunner sin avvisende holdning med at Robert er skyld i datterens drikking og at det har gått utforbakke med henne.

Adina-miljøet lærte Kiki å drømme

Lagt ut på av nettnor_da

Cristiana Dobre beviser hver dag at hardt arbeid gir utbytte for dem som vil bygge seg en fremtid i Romania. 21-åringen studerer medisin i Craiova og hun er et ekte Adina-produkt.

TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD

MØTTE NORDMENN. Cristiana eller Kiki som vi alle kaller henne, ler godt når hun forteller om sitt første møte med Adina Stiftelsen. Hun hadde aldri sett utlendinger før hun møtte nordmenn på SFO’en vår i Goiesti. Og det var takket være dansegruppen vår at ungjenta kom seg utenfor landsbyen og til utlandet første gang. Her ble Kiki mektig irritert på seg selv fordi hun ikke skjønte en stavelse når folk omkring henne snakket engelsk. Derfor satte hun seg fore å lære språket og energibunten nådde målet raskt.

– Adina-miljøet lærte meg å drømme, men også å forstå at hvis du arbeider hardt kan du greie alt. Jeg skjønte også hvor viktig det er å bry seg om andre, forteller studenten som også var en del av vårt utdanningsprogram en periode.

SKIFTET KURS. Lærerne våre på SFO’en oppdaget fort at Kiki var umåtelig flink med fingrene, og ferdighetene penset henne inn på en skolevei mot et fremtidig yrke som tanntekniker. – Men jeg skjønte etter hvert at dette ikke var det rett utdannelse for meg, sitte dag etter dag å gjøre mer eller mindre det samme, sier Kiki. Derfor ga hun seg i kast med det betraktelig både tyngre og lengre medisinstudiet.

IKKE FATTIG. Kiki er krystallklar på at familien er det viktigste startstedet for alle, og å ha røttene i en trygg og en god familie påvirker mange av dine beslutninger utover i livet.

– Jeg kommer ikke fra en fattig familie selv som vi har lite penger. Jeg har lært at penger ikke er alt. Det er langt viktigere at de du har rundt tror på dine evner og støtter deg. Hvis du har en familie å bygge på, kan du få til mye, sier Kiki og smiler til moren.

ADINA-METODEN. Ana er med rette stolt av datteren. Ana jobber nå som frivillig for Adina Stiftelsen i Craiova fordi hun har sett at Adina-metoden har gitt resultat for begge hennes tvillingdøtre. Ana kaller det å betale tilbake. Hun har det siste året sett effekten av vårt New Start-opplegg, og vil fortsette som frivillig.

MYKERE MOR. – Mor har endret seg ganske mye etter at hun begynte å arbeide for Adina. Mor er blitt litt mykere i kantene, kommenterer Kiki med et smil samtidig som hun understreker at det er veldig kjekt å kunne dra hjem til landsbyen og familien hver fredag.

MULIGHETER. Romania sliter med høy arbeidsledighet og mange glupe hoder forlater landet for å få seg et levebrød. Kikis analyse av mulighetene er enkel: – Her i landet er det små utsikter til jobb hvis du ikke kan noe, men folk som har utdannelse og som vil noe, kan skape store endringer også i vårt land, mener 21-åringen.

Lego-roboter fra Garnes kommer til Goiesti

Lagt ut på av nettnor_da

I mai reiser First Lego League- laget RoboMech til Goiesti for å lære vekk triksene med å bygge og styre Lego-roboter slik at deres rumenske jevnaldrende kvalifiserer seg til First Lego League.

TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD

På Garnes skule øves kursopplegget inn med elever på 5. trinn som deltakere og elever på 6. trinn som kursassistenter. Elevene er svært dyktige, syntes våre folk i Romania – Luminita Dinca, Luminita Cirloganescu og Carmen Constatin. Forleden var de på besøk hos vår fantastiske støttespiller i Arna, og her fikk de en liten demo på hva såvel barn som roboter kan utrette.

Både elevene på Garnes skule og Robo Mech deltar hvert år på FLL-turneringen på VilVite i Bergen der begge lagene har høstet heder og ære. Elevene på Garnes forsikrer oss om at dette er noe deres jevnaldrende i Goiesti vil ta kjapt, ikke minst fordi det er så gøy.

Trond Skutlaberg ved Garnes skule er, sammen med Runar Eikhaug på Ulsmåg skole, lagleder på FLL-laget RoboMech. Begge er ansvarlige for First Lego League-oppleggene på sine skoler. Skutlaberg har aldri problemer med å motivere elevene. De står gjerne på for å løse flokene også etter skoletid, og dette er ifølge enkelte av dem minst like gøy som fotball.

Over 300.000 barn og unge i 80 land er med i de store verdensomspennende konkurransene. Dette er førsteklasses verktøy for å fremme godt samarbeid, og forståelsen av programmering er noe elevene får bruk for i voksenlivet.

Langs ene veggen i klasserommet står en rad bærbare PC’er, og her må de unge ingeniører inn for å programmere robotene til å kjøre, svinge og stoppe på rett sted. Robotene ruller av gårde i en binge med oppmalte streker, og her gjelder å legge inn de rette verdiene på PC’en så robotene ikke tar i vei på egen hånd og gjør skade på seg selv eller andre i robotbingen.

Skutlaberg fortellerat selve Lego-delene til byggesettene er ganske rimelige, og det trengs heller ikke særlig kraftige PC’er for å programmere og styre dem.

Når den grunnleggende jobben er gjort i Romania, vil RoboMech og elevene på Garnes og Ulsmåg følge opp sine venner – og kanskje fremtidige konkurrenter, via Skype.

Gjengensom skal til Goiesti har med seg både datamaskiner og roboter. Luminita Dinca – vår daglige leder i Craiova, sier de der sør vil stille med frivillige IT-kyndige folk. Deltakerne på RoboMech som blir med, er i alderen 10-14 år.

Garnes har samarbeidet med Adina Stiftelsen siden 2008, og midlene fra aksjonsdagene i Arna hjelper noen av de aller fattigste barna i Europa. Lørdag 20. februar er årets aksjonsdag til beste for Adina Stiftelsens arbeid i Romania.

Herlige øyeblikk hos New Start- familiene

Lagt ut på av nettnor_da

Heftige klemmer og umiddelbar kontakt med barna. Dette er det som møter de frivillige som gjør jobben i News Start-opplegget i Romania.

TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD

Vi slår følge Mona Nicolae og Adriana Cicoare som skal besøke familien Gainaru. Familien bor i en landsby noen mil utenfor Craiova. Mor er ventende med sitt åttende barn. Eldste gutten i flokken er 16 år og går på videregående. Minstebarnet må henge med mor på armen enda noen måneder. Far har litt arbeid innimellom, og familiens eksistensgrunnlag er i realiteten sosiale ytelser.

Forfallent. De har en hage rundt huset med plass til en grisebinge og de dyrker litt grønnsaker til eget bruk. Huset er de bor i er hva nordmenn vil betegne som forfallent og det samme er uthusene. Skrot og rot over alt og store stabler med vinterved. Det er lett å forstå at det er høytid for de minste ungene når Mona og Adriana fra New Start-programmet kommer på besøk.

Enkelt verktøy. De to frivillige er kurset av folk fra Kirkens Bymisjon og våre folk i Fundatia Adina Stiftelsen i Craiova. Opplegget er finansiert med EØS-midler. Mona o Adriana har med seg enkelt «verktøy», en bok å lese fra og bla i, en kortstokk, et puslespill og lysten til å leke med barna. Barna får full oppmerksomhet på sine premisser i to heftige timer.

Selfie. Det leses og knipses selfie med Monas mobiltelefon, på mange måter en helt alminnelig ettermiddag i familier med en normal familiesituasjon og verdige boforhold. Det er konkurranse mellom søstrene Aurelia og Roddica på leseferdigheter, og som hvem legger puslespillet raskest. Aurelia er forøvrig en kløpper i matematikk.

Selfie. Det leses og knipses selfie med Monas mobiltelefon, på mange måter en helt alminnelig ettermiddag i familier med en normal familiesituasjon og verdige boforhold. Det er konkurranse mellom søstrene Aurelia og Roddica på leseferdigheter, og som hvem legger puslespillet raskest. Aurelia er forøvrig en kløpper i matematikk.

Helt topp. Mor og far fryder seg med småjentene, og de synes det er topp å få besøk fra New Start-kvinnene. De betrakter ikke dette som innblanding i familiens «indre anliggender». Foreldrene vet med seg selv at det er sjelden de har tid til å ta seg av barna på denne måten, og de ser at dette stimulerer barna. Det er dessverre slik at i de fattigste familiene har hver dag nok med seg selv.

Inntrengere. Vi føler oss som inntrengere, men blir tatt vel i mot. Det er så fattigslig rundt oss at det ikke er til å begripe at mennesker kan leve slik, at barn må vokse opp i slike hus og omgivelser. Vinterstid fyrer de i de små rommene, mens det om sommeren er mer enn varmt nok, og godt å søke skygge under det falleferdige taket foran inngangsdøren.

Klok pengebruk. De frivillige hjelperne i New Start-programmet har ulik formell bakgrunn. Det spenner fra å være mor med solid livserfaring fra landsbygda til designer og økonom. De frivillige hadde ikke vært bort i lignende aktivitet før, men er samstemte på at dette er klok bruk av EØS-midler. De ser også at foreldrene lærer mye om sine barn når de ser hvordan de blomstrer sammen med New Start-hjelperne. Nyttig kunnskap. Mona Nicolae og Adriana Cicoare er to av 11 frivillige. De er begge selvstendig næringsdrivende, men tar seg fri et par ganger i måneden for å dra ut til en fattigdom de knapt visste eksisterte så tett på storbyen Craiova. Slik tar hjelperne med seg kunnskap tilbake til storsamfunnet, altså ren bonus for programmet. Familiene som er med i New Start er plukket ut i samråd med lokale myndigheter og skolen.

Tut og kjør i Åpen Barnehage

Lagt ut på av nettnor_da
Et merkeår for Adina Foundation Uganda, det er lov å bruke så store ord når vi noterer at 175 barn ble behandlet i vår regi i 2016.

Opplegget som partnerskapet Kirkens Bymisjon/Fundatia Adina Stiftelsen kjører i Goiesti utenfor storbyen Craiova er velprøvd i Bergen. Men lar ideene seg overføre til en utkant i et annet land? Det har gått over all forventning. Kommunen stiller lokaler til rådighet, minibussen vår henter og bringer store og små og driften finansieres med midler fra EØS.

Full fart. Barna kommer i følge med voksne én gang i uken til Åpen Barnehage. Alexandra Mitracha (27) sier at hun gjennom leken her har oppdaget nye sider hos gutten sin. Forklaringen er ifølge moren at i barnehagen får de anledning til å utfolde seg på en helt annen måte enn hjemme. Det meste styres av mødre og barn, men med seg har de fagpersonale som ser til at ingen småtroll blir stående på sidelinjen. Her spørres det ikke etter etnisk opphav, alle er likeverdige og like velkomne.

Opplegget som partnerskapet Kirkens Bymisjon/Fundatia Adina Stiftelsen kjører i Goiesti utenfor storbyen Craiova er velprøvd i Bergen. Men lar ideene seg overføre til en utkant i et annet land? Det har gått over all forventning. Kommunen stiller lokaler til rådighet, minibussen vår henter og bringer store og små og driften finansieres med midler fra EØS.

Full fart. Barna kommer i følge med voksne én gang i uken til Åpen Barnehage. Alexandra Mitracha (27) sier at hun gjennom leken her har oppdaget nye sider hos gutten sin. Forklaringen er ifølge moren at i barnehagen får de anledning til å utfolde seg på en helt annen måte enn hjemme. Det meste styres av mødre og barn, men med seg har de fagpersonale som ser til at ingen småtroll blir stående på sidelinjen. Her spørres det ikke etter etnisk opphav, alle er likeverdige og like velkomne.

Aktivt skolemiljø. I området som sokner til barnehagen i Goiesti bor folk spredd, og offentlig transport er det heller smått med. En interessant og hyggelig bivirkning av hele prosjektet er at småbarnsmødre blir kjent med hverandre. Det bygges nye relasjoner og mødrene blir en del av et aktivt skolemiljø – slik vi nordmenn vet at en ekte grendeskole kan fungere.

Gode kontakter. – Timene i barnehagen gir oss en liten pause, sier Alexandra. Hun sitter på gulvet og følger en pjokk som virkelig utfolder seg i lek med jevnaldrende. Familien bor to kilometer unna skolen, men Alexandra kjenner ikke så mange i nærmiljøet. I løpet av besøkene i barnehagen har Alexandra fått god kontakt med en jevnaldrende småbarnsmor – Geta Motacanu (27).

Oldemor danser. Eldste på gulvet er Cati Serbanciu (70). Oldemor stiller når mamma og pappa er opptatt. Og Cati kvier seg ikke for noen runder med folkedans og tradisjonelle leker. Den eldste – og de unge mødrene deltar i et miljø der ungene storkoser seg, og de voksne får tips og tanker med hjem.

Gratis mat. Foreldrene som har barn i Åpen Barnehage må inngå en kontrakt med Adina Stiftelsen. Det skyldes blant annet at barna og de voksne får et måltid, og maten bestilles utenfra. Måltidet er et viktig element i hele opplegget og alt er gratis for barn og mødre. Det er ikke gitt at alle barna får i seg nok mat hjemme. Pengene som legges inn i prosjektet brukes med maks utbytte.

TEKST OG FOTO: MAGNE REIGSTAD

Moren mobbes fordi hun ikke vil tigge

Lagt ut på av nettnor_da

Moren til Adina-Maria (bildet) blir mobbet av andre romfolk fordi hun ikke vil begynne med tigging for å forsørge familien. Moren sier hun foretrekker å feie gater i Craiova for å forsørge familien og gi barna en skikkelig utdannelse.

Vi besøker romfamilien i deres blokkleilighet i utkanten av Craiova. Angelica er fornøyd med leiligheten, men medgir at det er kaldt og dyrt å bo her om vinteren. Da går det fryktelig mye penger med til oppvarming, og leiligheten er i minste laget når det skal bo 11 mennesker her, mener moren. Derfor jobber de med å bygge seg et nytt og romsligere hus. Familien har fått hjelp fra norske hjelpere, men byggingen går sakte når midlene er begrenset.

Du fornemmer fort at Angelica Constatin (42) er sjefen i huset. Hun er en fighter, og det smitter over på barna. Det er laget greie men strenge arbeidsplaner for hvem av barna som skal hjelpe til med hva i det daglige. Skolearbeid har høy prioritet i hele familien. Utdannelse er nøkkelen til en tryggere tilværelse, mener moren. De yngste går i ungdomsskolen og de to eldste på videregående.

Og barna leverer resultat moren med rette er stolt av, det leser vi av tallene i karakterboken. En av døtrene – Adina-Maria (17), er med i utdanningsprogrammet til Fundatia Adina Stiftelsen. Hun sliter med epilepsi, og trenger innimellom en ekstra håndsrekning med skolearbeidet.

Det er helt uaktuelt for den myndige mor og resten av denne romfamilien å gi opp prinsippene om ærlig arbeid og utdannelse, selv om de rammes av tunge hendelser – som da en av guttene døde 12 år gammel etter å ha blitt HIV-smittet. Nå er mor Angelica og den eldste sønnen i arbeid, mens faren i huset er arbeidssøkende. Det er ikke lett å skaffe seg fast utkomme i dagens Romania, men holdningen er aldri å gi seg.

Cosmin-Florian (15) er klar på hva han skal satse på etter skolegangen. – Bilmekaniker for da er det mulig å få seg jobb, sier han bestemt.

Vi spør familien om de vurderer å forlate landet slik mange av Romanias romfolk gjør. Angelica sier at hun gjerne skulle reist ut for å tjene penger hvis hun hadde muligheten, men i dag er ikke dette aktuelt. – Og jeg vil aldri begynne å tigge, verken i Romania eller i utlandet, sier hun. Mannen hennes ser ikke bort fra at han vil dra ut, men bare hvis han har en jobb å gå til. Han har tidligere vært sesongarbeider på gårdsbruk i flere europeiske land, noe han trivdes veldig godt med.

Vil ikke stjele eller tigge for å overleve

Lagt ut på av nettnor_da

Aurelia (bildet) og Roxana Mihai tilhører romfolket, men mor og datter kan aldri tenke seg å tigge eller stjele for å greie seg. Du kan overleve med ærlig arbeid, mener de to som kjenner det dårlige ryktet mange av romfolket har pådratt seg både i og utenfor Romania

Moren Aurelia (42) og datteren Roxana (23) bor i utkanten av Craiova. Leiligheten består av ett rom som er både stue og soverom. Kjøkkenet er delvis utenfor i bakhagen. De klager ikke på boforholdene, men er engstelige for fremtiden i tilfelle huseieren finner på å selge. – Vi har søkt i 10 år etter en kommunal leilighet, men har ikke fått noe svar, sier moren. Mannen forlot henne da Roxana var ni år gammel så det er lite hjelp å få fra den kanten.

– Nytt ekteskap er helt utelukket, det holder med en dårlig erfaring, mener 42-åringen.

Roxana har vært med i våre program i innpå 10 år, og får litt økonomisk hjelp fra Fundatia Adina Stiftelsen til skolegangen. Målet er komme inn på universitetet, men da må hun jobbe enda hardere med å forbedre karakterene, sier hun. Når utdannelsen er unnagjort, vil hun gjerne jobbe for en ideell organisasjon for å kunne yte hjelp tilbake som takk for den støtte hun har fått.

– Jeg kunne kanskje greid å få mer penger ut av det rumenske systemet, men jeg synes ikke det sømmer seg å utnytte sykdommen min, sier Roxana.

Hun sliter med en sykdom som gjør at moren har måtte være hjemme. Aurelia jobbet i 12 år på jernbanestasjonen i Craiova, men nå mottar hun en beskjeden hjelp fra myndighetene for å være datterens personlige assistent. Når Roxana er på skolen, prøver moren å skaffe seg småjobber. De har ingen familie i utlandet som kan hjelpe dem med penger.

– Jeg liker ikke folk som drar til utlandet for å tigge eller stjele for å tjene til livets opphold. Slike mennesker burde vært satt i fengsel, sier Aurelia.

Roxana har en yngre og en eldre søster som begge er gifte.

Et kristent livssyn er det fundament 23-åringen bygger livet på, og det er viktig for henne å gå i kirken hver søndag. – Det hjelper meg til å komme gjennom de dagene som er tunge, sier hun.

Bergensungdommer hjelper Rumenere

Lagt ut på av nettnor_da

En gjeng på 16 unge fra Fana og Åsane har vært med på et unikt EU-prosjekt på landsbygda i den fattigste delen av Romania. Her lærte de jevnaldrende rumenere å organisere fritidsaktiviteter etter norsk dugnadsmønster

Syv hektiske oktoberdager ble avsluttet med besøk hjemme hos noen av de rumenske barna og tenåringene som er med i et utdanningsprosjekt Adina Stiftelsen i Bergen driver i landsbyen Goiesti et par mil nord for storbyen Craiova. Flere av familiene som får en håndsrekning, lever i en fattigdom man knapt tror eksisterer i Europa.

Sjokkert. – Et sjokk å se slikt i virkeligheten, og det gjør et sterkt inntrykk å komme hjem til mennesker som må bo sånn, sier Elias Sandnes (16) fra Sørås. Han er elev ved Nordahl Grieg videregående skole. – Jeg tror det er nyttig å hjelpe rumenerne til å få mer ut av fritiden. Elevene får bedre karakterer og vi vet at ingen av ”våre” dropper ut av skolene, sier Elias.

Ble imponert. Live O. Gilje fra Salhus sier hun visste litt om levestandarden, men det imponerer meg at unge rumenere ser positivt på fremtiden slik som de har det hjemme. Det var sterkt å se forskjellene i det rumenske samfunnet der noen bodde i flotte hus og andre falleferdige skur. Vi kan ikke endre et helt system, men det er mulig å forandre og forbedre litt, mener Live.

Arbeidstittelen på det EU-finansierte ungdomsprosjektet er TolerActive, det vil si at fysisk aktivitet var ledetråden – i tillegg til at de til sammen 48 unge fra Italia, Norge og Romania fikk lære hverandre å kjenne. – Ideen bak er at toleranse bygges best på kunnskap om land og folk, sier Hilde Sandnes, daglig leder for Adina Stiftelsen i Bergen.

Dugnad smitter. Alle ungdommene var pålagt å ha med seg forslag til aktiviteter som så skulle læres bort til barn og fritidsledere i Goiesti. Disse skulle settes ut i livet på en aktivitetsdag i Goiesti. Organiserte fritidsaktiviteter drevet på dugnad er lite utbredt på landsbygda i Romania, men mye tyder på at norske ideer smitter. Flere av de rumenske ungdommene var meget motiverte for å gjøre bruk av håndball- og fotballtipsene fra nordmennene. De unge fikk nyttig ledererfaring som bonus.

Aktivitetsdag. Hele 85 barn og tenåringer møtte opp på skoleplassen i Goiesti til det som ble rene folkefesten. Lagene fra Italia, Norge og Romania demonstrerte mønstergyldig samhandling. Det ble lært bort triks og systematisk trening på fotballbanen, mens andre lærte ungene å hoppe bukk over hverandre, en lek som ikke krever dyre remedier. Italienerne dro til med heftige danserytmer, og det slo an i et land der dans er et levende element i folkekulturen.

En kjempejobb. Lederen for Fundation Adina Stiftelsen – Luminitia Dinca, var meget fornøyd med innsatsen til veilederne fra Fana, Åsane og Puglia-regionen.

– Alle gjorde en kjempejobb for barna fra Goiesti, og det vil bli snakket lenge om denne fantastiske oktoberdagen, sier Luminitia Dinca som tror arrangementet vil stimulere flere foreldre til å la barna deres få bli med på stiftelsens organiserte fritidsaktiviteter etter skoletid.

Følger pengene. Ungdommene gjennomførte EU-prosjektet i tett samarbeid med 16 unge fra den italienske Puglia-regionen og 16 unge fra Goiesti. Alle fra bergensområdet har deltatt i forskjellige skoleaksjoner for Fundation Adina Stiftelsen i Craiova, og i løpet av uken fikk de innsyn i hvordan en del av pengene blir brukt i mottakerlandet.

Det kulturelle i samhandlingen mellom tre svært forskjellige nasjoner utviklet seg etter hvert. Italienerne bakte pizza og bergensungdommene lærte sør-europerne å like skillingsgboller. Det var knapt smuler igjen på fatet.

Svette øvelser. ”Arbeidsuken” i Craiova og Goiesti strakk seg fra frokosttid til middagstid på kvelden med planlegging og mingling. Det siste var nyttig for å skaffe seg innblikk i tenkesett og væremåter hos jevnaldrende fra sørligere Europa. Og derimellom jevnlige svette kroppsøvelser som Flash mob og Zumba..

Prosjekt lokalsamfunn

Lagt ut på av nettnor_da

Prosjekt Lokalsamfunn er utviklet i tett samarbeid med lokale myndigheter i kommunene Unirea, Diosti og Farcas. Vi bygger videre på de erfaringer vi har høstet og i takt med utvikling og behov i nærmiljøet.

Vi vet at mange fattige barn avslutter sin skolegang for tidlig, noe som oftest leder til et liv i fortsatt fattigdom og lediggang. Tilbudet inkluderer leksehjelp, lek og sport, identitetsbyggende og skapende aktiviteter, opplæring i sosiale ferdigheter, veiledning til barn og foreldre, utflukter,m.m.

En til to ettermiddager i uken møtes 20 barn på hvert av de tre stedene der vi våren 2009 startet opp Prosjekt Lokalsamfunn. Barna har det til felles at deres sosiale og økonomiske situasjon hindrer dem i å ta en utdannelse som kan gi dem en stabil, trygg og god fremtid. Vi får svært positive tilbakemeldinger om Prosjekt Lokalsamfunn fra lokale myndigheter, skolen og foreldrene. Barna gleder seg til aktivitetene, de har fått utvidet sin horisont og tar mer initiativ. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Tilbudet vil være et supplement til det offentlige instanser kan tilby. Prosjekt Lokalsamfunn er hovedsaklig finansiert av privatpersoner gjennom vår fadderordning.

Krevende utdanningsprogram

Lagt ut på av nettnor_da

Utdanningsprogrammet tilbyr økonomisk støtte til unge som har fullført 8. klasse og som ønsker å ta høyere utdanning, men stoppes av økonomiske årsaker.

Ungdommene rekrutteres fra de andre prosjektene våre, og det stilles store krav til deltakerne. De må alle vise at de er villige til å jobbe hardt for å endre sin egen livssituasjon. Utdanningsprogrammet er et tilbud til barn fra de andre programmene som ønsker å fortsette sin skolegang etter endt grunnskole. Gjennom programmet får 43 unge støtte til utdannelse på videregående skole/høyskole/universitetsnivå. Støtten blir behovsprøvd, og som motytelse må de unge med jevne mellomrom rapportere om sin skolesituasjon. I kontorlokalene til vår datterstiftelse i Romania er det også et eget rom med PC og en del bøker der de som ønsker det kan gjøre skolearbeid og eventuelt få hjelp i rolige omgivelser.

Det jobbes hardt i gruppene for de unge vet at den eneste veien ut av fattigdom er gjennom utdannelse. Deltakerne ser at flere har lykkes, de forsørger seg selv og lever et aktivt og deltakende liv. Utdanningsfondet finansieres hovedsakelig gjennom bidrag fra skoler og privatpersoner.

Flere av ungdommene i programmet er HIV-positive, og for dem er det spesielt å oppleve at noen er villige til å investere i deres fremtid. De gir klart uttrykk for at de sjelden har opplevd at de som vet om deres tilstand har spurt dem om hva de tenker om fremtiden. Det er sårt.

Utdanningsprogrammet finansieres av Metis videregående skole i Bergen og Bergen private gymnas.